Fakta om mobbing

Mobbing kjennetegnes av følgende tre forhold:

• Negativ atferd som er utført med intensjon eller hensikt om å såre eller skade andre
• Som gjentas og foregår over tid

• I et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene; den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg

Omfang

Elevundersøkelsen 2021 fra Utdanningsdirektoratet viser at mobbing i skolen omfatter mange elever:

Blir mobbet på skolen av medelever 2 ganger i måneden eller oftere:

• 7- 9,3 % av elevene på 5.-7. trinn
• 4-5,2 %

Mobber andre elever på skolen 2 ganger i måneden eller oftere

• Ca.0,5 % av elevene på 5.-10 trinn

Omfanget av digital mobbing er generelt lavere enn tradisjonell mobbing og undersøkelser så langt viser at barn som blir mobbet digitalt også ofte blir utsatt for andre former for mobbing.

Blir mobbet digitalt 2 til 3 ganger i måneden eller oftere:

• 3,5-3,7 % av elevene på 5.-7. trinn

• 2,0-2,7 % av elevene på 8.-10. trinn

RKBU Vest sine kartlegginger viser at noen elever på skolen blir både mobbet og mobber andre:

• Elever med doble roller er en liten gruppe og utgjør ca. 14 % av alle elever som blir mobbet i 5. - 9. klasse
• Flesteparten av elevene som både mobber og selv blir mobbet er gutter
• Å være både mobber og offer på skolen er mer vanlig på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet

Samlet sett viser kartleggingene at det i gjennomsnitt er 1-3 elever som blir mobbet i en klasse på 25 elever.

Alder og kjønn

• Det meste av mobbingen foregår innen samme klasse eller på samme årstrinn.
• Eldre elever mobber yngre elever.
• Flere gutter enn jenter mobber sine medelever.
• Ingen klar kjønnsforskjell med hensyn til andelen som blir utsatt for mobbing.

• Mange jenter som mobbes, blir mobbet av gutter.
• Mobbing mellom jenter har mindre innslag av fysisk vold og kan være vanskelig å oppdage.
• Mobbing med ord er den vanligste formen for mobbing både blant jenter og gutter.

Hvor skjer mobbing?

Vår forskning viser at:

• To til tre ganger så mange elever blir mobbet på skolen sammenlignet med på skoleveien.
• Omtrent halvparten av mobbingen skjer i friminuttene.
• Skolen er altså det stedet der mesteparten av mobbingen foregår, og det legger et spesielt ansvar på skolens ledelse og lærere.

Digital mobbing

Digital mobbing har mange felles kjennetegn med ”tradisjonell” mobbing, men også forskjeller.

Digital eller elektronisk mobbing er når mobbing skjer via elektroniske kontaktformer som mobiltelefon eller internett, og kjennetegnes ved at:

• Den foregår uten direkte fysisk kontakt mellom mobberen og den som mobbes.
• Den kan skje når som helst og hvor som helst.
• Den kan raskt spres til store grupper av mottakere.
• Mange av de som mobbes digitalt, blir også mobbet på mer tradisjonelle måter, og de som mobber digitalt mobber også ofte på andre måter.

I tillegg kan det ofte være vanskelig å identifisere hvem som egentlig er avsenderen.

Digital mobbing skjer ved bruk av internett og mobiltelefon (eller andre kommunikasjonsmedium), og det kan utføres på flere måter. Det kan være ved bruk av e-post, mobiltelefonsamtaler/oppringninger, meldinger sendt til mobiltelefon (SMS, MMS), chat via mobiltelefon eller internett, i egne chatterom eller chatterom tilknyttet spill, fildelingstjenester og andre nettsteder, nettsteder med negativt innhold om navngitte personer og meldingstjenester over internett som MSN og lignende.

Innholdet kan være krenkende, vulgært eller truende. Sensitiv, privat informasjon kan bli sendt til utenforstående og løgner om en annen person kan bli presentert. En som mobber kan også gi seg ut for å være en annen person for at denne skal bli negativt eksponert, og krenkende kommentarer og bilder kan sendes til websider, sosiale nettverkssider og mobiltelefoner eller via e-post og lignende.



Den digitale mobbingen tydeliggjør problemer barn og unge opplever i sine relasjoner, men som kan ha vært lite synlige tidligere. Ved å anvende digital mobbing, kan en som mobber få et stort publikum og samtidig kanskje øke intensiteten i mobbingen. En hel del digital mobbing skjer utenfor skolen, men våre data og utenlandske studier antyder at slike mobberelasjoner vanligvis har sitt utspring i skolen.

Er mobbing skadelig?

I senere år er det publisert en rekke systematiske kunnskapsoversikter som viser at barn som utsettes for mobbing kan få psykiske vansker og eller psykiske lidelser (Gini & Pozzoli, 2013; Kowalski, Giumetti, Schroeder & Lattanner, 2014; Reijntjes, Kamphuis, Prinzie & Telch, 2010; Ttofi et al., 2011a). Elever som blir mobbet rapporterer også lavere selvtillit og større grad av ensomhet enn elever som ikke er innblandet i mobbing (e.g. Hawker & Boulton, 2000; Kowalski et al., 2014). Selvmordstanker, selvmordsforsøk, traumeutløst psykosesymptomer, spiseforstyrrelser og posttraumatisk stresslidelse er andre alvorlige negative konsekvenser av å bli mobbet i oppveksten (Cunningham, Hoy & Shannon., 2016; Lie, Rø & Bang, 2019; Nielsen, Tangen, Idsøe, Mathiesen & Magerøy, 2015; Van Geel, Vedder & Tanilon, 2014b; se også Olweus & Breivik, 2014; Solberg, 2017). Det finnes også en rekke studier, inkludert noen norske (Hoprekstad , Hetland, Wold, Torp, Valvatne & Einarsen, 2021; Sigurdson, Undheim, Wallander, Lydersen & Sund, 2015; Strøm, Thoresen, Wentzel-Larsen, Hjemdal, Lien & Dyb, 2013; Strøm, Aakvaag, Birkeland, Felix & Thoresen, 2018) som viser at det å bli mobbet kan få alvorlige langtidsvirkninger senere i livet. En metaanalyse basert på 29 forskjellige enkeltstudier har dokumentert at elever som ble mobbet i skolealder har en fordoblet risiko for depresjon og andre relaterte problem ved gjennomsnittlig syv års oppfølging (Ttofi et al., 2011a). Langtidsutviklingen for elever som mobber i skolealder er også negativ, men på en annen måte enn for dem som er blitt utsatt for mobbing. En metaanalyse som omfatter 15 forskjellige langtidsstudier av elever som mobbet sine medelever, viser at sjansen for å komme i konflikt med samfunnet senere i livet i form av kriminalitet og antisosiale problem er omtrent fordoblet for tidligere mobbere (Ttofi, Farrington, Lösel, & Loeber, 2011b; se også Olweus, 2011).

Elever med antisosial og regelbrytende atferd kan få problem senere i livet med alkohol og narkotika, med dårligere helse, ustabile og mindre framgangsrike arbeidsforhold, konfliktfylte partnerrelasjoner, flere skilsmisser samt overføring av antisosiale problemer til egne barn (Bardoneet al.,1998; Moffitt, Caspi, Harrington, & Milne, 2002). Det er i høy grad deres utagerende, impulsive og regelbrytende atferd som fører dem i konflikt med samfunn og nærmiljø. Det er dokumentert at både elever som mobber og de som har blitt mobbet er «overforbrukere» av samfunnets helse-og sosialtjenester. Ved å implementere effektive antimobbeprogram vil en kunne redusere og forebygge mobbeproblem i skolen. Slik kan effektive programmer både redusere og/eller eliminere mye personlig lidelse samt spare samfunnet for store kostnader (Olweus, 2010).

Myter om mobbing

• Det er ikke mer mobbing i store byer sammenlignet med mindre steder.
• Det er ikke mer mobbing på store skoler eller i store klasser.

• Mobbing er ikke et resultat av konkurranse og karakterjag i skolen.
• Mobbernes aggressive atferd overfor medelever kan i de fleste tilfeller ikke tolkes som en reaksjon på vantrivsel eller følelse av å være mislykket på skolen.

Kilder

Bardone, A. M., Moffitt, T. E., Caspi, A., Dickson, N., Stanton, W. R., & Silva, P. A. (1998). Adult physical health outcomes of adolescent girls with conduct disorder, depression, and anxiety. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 37(6), 594-601.

Cunningham, T., Hoy, K., & Shannon, C. (2016). Does childhood bullying lead to the development of psychotic symptoms? A meta-analysis and review of prospective studies. Psychosis, 8(1), 48-59.

Gini, G., & Pozzoli, T. (2013). Bullied children and psychosomatic problems: a meta-analysis. Pediatrics, 132(4), 720-729. doi:http://dx.doi.org/10.1542/peds...;

Hawker, D. S. J., & Boulton, M. J. (2000). Twenty years' research on peer victimization and psychosocial maladjustment: A meta-analytic review of cross-sectional studies. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 41(4), 441-455. doi:http://dx.doi.org/10.1017/S002...;

Hoprekstad, Ø. L., Hetland, J., Wold, B., Torp, H., & Valvatne Einarsen, S. (2021). Exposure to bullying behaviors at work and depressive tendencies: The moderating role of victimization from bullying during adolescence. Journal of interpersonal violence, 36(23-24), 11576-11601.

Kowalski, R. M., Giumetti, G. W., Schroeder, A. N., & Lattanner, M. R. (2014). Bullying in the digital age: a critical review and meta-analysis of cyberbullying research among youth. Psychological Bulletin, 140(4), 1073-1137. doi:http://dx.doi.org/10.1037/a003...;

Kowalski, R., Limber, S., & Agatston, P. Cyber Bullying: bullying in the digital age. Malden, MA. Wiley-Blackwell, 2008.

Lie, S. Ø., Rø, Ø., & Bang, L. (2019). Is bullying and teasing associated with eating disorders? A systematic review and meta‐analysis. International journal of eating disorders, 52(5), 497-514.

Moffitt, T. E., Caspi, A., Harrington, H., & Milne, B. J. (2002). Males on the life-course-persistent and adolescence-limited antisocial pathways: Follow-up at age 26 years. Development and psychopathology, 14(01), 179-207.

Nielsen, M. B., Tangen, T., Idsoe, T., Matthiesen, S. B., & Mageroy, N. (2015). Post-traumatic stress disorder as a consequence of bullying at work and at school. A literature review and meta-analysis. Aggression and Violent Behavior, 21, 17-24.

doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.av...;

Olweus, D. (1992). Mobbing i skolen. Hva vi vet og hva vi gjør. Oslo, Universitetsforlaget.

Olweus, D (1994): Annotation: bullying at school: basic facts and effects of a school based intervention program. Journal of Child Psychology and psychiatry. 35, 1171-1190)

Olweus, D. (2011). Bullying at school and later criminality: Findings from three Swedish community samples of males. Criminal Behaviour and Mental Health, 21, 151-156.

Olweus, D., & Breivik, K. (2014). Plight of victims of school bullying. The opposite of well-being. In A. Ben-Arieh, F.Casas, I.Frønes, & J.E. Korbin (Eds) Handbook of child well-being, 2593-2626, Dordrecht: Springer

Olweus, D., & Solberg, C. (2006). Mobbing blant barn og unge. Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Heftet kan lastes ned (se nedenfor).

Olweus, D., & Gorseth, S. (2006). Mobbing i fritidsmiljøeene. En håndbok for ledere i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber. Barne- og likestillingsdepartementet.

Reijntjes, A., Kamphuis, J. H., Prinzie, P., & Telch, M. J. (2010). Peer victimization and internalizing problems in children: a meta-analysis of longitudinal studies. Child Abuse & Neglect, 34(4), 244-252. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ch...;

Sigurdson, J. F., Undheim, A. M., Wallander, J. L., Lydersen, S., & Sund, A. M. (2015). The long-term effects of being bullied or a bully in adolescence on externalizing and internalizing mental health problems in adulthood. Child and adolescent psychiatry and mental health, 9(1), 1-13.

Solberg, M. E. (2017). Den psykiske helsen til barn og unge som blir mobbet. I Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Strøm, I. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Hjemdal, O. K., Lien, L., & Dyb, G. (2013). Exposure to life adversity in high school and later work participation: a longitudinal population-based study. Journal of Adolescence, 36(6), 1143-1151.

Strøm, I. F., Aakvaag, H. F., Birkeland, M. S., Felix, E., & Thoresen, S. (2018). The mediating role of shame in the relationship between childhood bullying victimization and adult psychosocial adjustment. European journal of psychotraumatology, 9(1), 1418570.

Ttofi, M. M., Farrington, D. P., Losel, F., & Loeber, R. (2011a). Do the victims of school bullies tend to become depressed later in life? A systematic review and meta-analysis of longitudinal studies. Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 3(2), 63-73.

Ttofi, M. M., Farrington, D. P., Lösel, F., & Loeber, R. (2011b). The predictive efficiency of school bullying versus later offending: A systematic/meta‐analytic review of longitudinal studies. Criminal Behaviour and Mental Health, 21(2), 80-89.

Van Geel, M., Vedder, P., & Tanilon, J. (2014). Relationship between peer victimization, cyberbullying, and suicide in children and adolescents: a meta-analysis. JAMA pediatrics, 168(5), 435-442.

Willard, N. A Parents Guide to Cyber Bullying. Center for Safe and Responsible Internet Use, 2006

Wendelborg, C. (2022). Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2021/22. Trondheim: NTNU.

Hefte om mobbing blant barn og unge

Veiledningshefte «Mobbing blant barn og unge»