Råd mot mobbing

Hvis du får melding fra skolen om at barnet ditt blir plaget av medelever, er det all grunn til å ta dette alvorlig. Problemet er at du ikke alltid kan stole på at skolen oppdager at barnet ditt har problemer eller at de skjønner hvor vanskelig situasjonen er. Du kan heller ikke forvente at barnet alltid vil fortelle om slike problemer hjemme. Vær derfor oppmerksom på varselsignaler i listen under:

• Barnet kommer hjem med ødelagte klær og ting, eller har ”mistet” ting uten å kunne gjøre rede for hva som ha skjedd.
• Barnet har blåmerker, skader, kutt og skrammer uten noen troverdig forklaring på hvordan det har oppstått.
• Barnet ikke tar med skolevenner hjem, og sjelden er sammen med andre elever etter skoletid.
• Barnet virker redd for å eller har uvilje mot å gå på skolen om morgenen.
• Barnet velger en ”ulogisk” vei til og fra skolen.
• Barnet mister interesse for skolen, får dårlige karakterer.
• Barnet virker ulykkelig, deprimert eller har humørsvingninger med plutselige utbrudd av irritasjon eller sinne.
• Barnet har ofte dårlig appetitt, hodepine eller vondt i magen.
• Barnet har urolig nattesøvn med mareritt, gråter kanskje i søvne.
• Barnet stjeler eller ber om ekstra penger fra familien (for å blidgjøre mobberne).

Ta kontakt med skolen. Skole og hjem må i fellesskap lage en detaljert plan for å få slutt på mobbingen. Hvis lite blir gjort fra kontaktlærerens side, kan en gå videre til rektor, PP-tjenesten eller skolerådgiver/sosiallærer. Det er skolen som har hovedansvaret for å ta initiativ til og samordne arbeidet med å motvirke mobbing i skolen.

For å få et godt utgangspunkt for å ta saken opp med skolen kan det være lurt å føre en kortfatte logg over enkle fakta i forbindelse med mobbeepisoder, når skjedde det, hvem deltok, hva ble sagt og gjort. Da har man noe konkret å legge fram i kontakt med skolen.

Gi den som utsettes for mobbing effektiv beskyttelse. Det kan hende at eleven som blir mobbet, ikke ønsker at foreldre skal ta opp saken med skolen i frykt for at mobbingen skal bli verre.

Barnet kan ha blitt truet om mer mobbing hvis det ”sladrer”. Når en forsøker å ordne opp i mobbeforhold, må en derfor passe på at mobbeofferet er garantert effektiv beskyttelse.

Da er det nødvendig med et tett samarbeid og utveksling av informasjon mellom hjemmet og skolen. Spesielt kontaktlæreren har en særlig forpliktelse til å verne om barnets trygghet på skolen.

Det er som regel ikke å anbefale at foreldrene til den som utsettes for mobbing selv tar kontakt med foreldrene til mobberne. Det kan være mer hensiktsmessig at kontaktlæreren arrangerer møter med partene.

Prøv å hjelpe barnet til å få styrket selvtilliten ved for eksempel å stimulere eventuelle talenter eller positive egenskaper.

Hjelp barnet til å få kontakt med andre grupper jevnaldrende (som helst ikke er i barnets klasse) for eksempel gjennom idrett, musikk eller andre fritidssysler.

Oppmuntre barnet til å ta kontakt med, eventuelt inviter hjem en rolig og vennlig elev fra skolen. Siden sosialt avviste barn ofte ikke er særlig flinke i sine kontaktforsøk, er det viktig å hjelpe barnet med konkrete råd om hvordan det kan gå fram for å få og opprettholde god kontakt med jevnaldrende.

Støtt barnets initiativ til kontakt og aktivitet utenfor familien.

Iblant kan barnet oppføre seg på en måte som irriterer og provosere omgivelsene. Hjelp barnet med å finne mer hensiktsmessige reaksjonsmønstre og til å få større forståelse for samspillet i kameratflokken.

Det kan være vanskelig å oppdage og vedkjenne seg at ens eget barn mobber. Det at barnet mobber andre elever, er naturligvis ikke noe barnet snakker om hjemme. Hvis et eller flere av punktene under passer på ditt barn, bør du ta det alvorlig og forfølge saken videre.

En aktiv mobber har vanligvis ett eller flere av disse kjennetegnene:

• Er mer positiv til vold enn elever flest.
• Har en sterk trang til å dominere og undertrykke andre elever, til å hevde seg med makt og trusler og til å få viljen sin.
• Hvis de er gutter er de ofte fysisk sterkere enn sine kamerater og særlig mobbeofrene.
• Er ofte hissige, impulsive og med lav toleranse for hindringer og utsettelser.
• Har vanskelig for å underordne seg regler.
• Virker tøffe og viser liten medfølelse med elver som blir mobbet.
• Er ofte aggressive også mot voksne, både lærer og foreldre.
• Er flink til å snakke seg ut av vanskelige situasjoner.

Får du beskjed fra skolen om at barnet ditt mobber medelever kan det være tøft og vanskelig å måtte erkjenne dette. Men det hjelper ikke barnet ditt at du prøver å unnskylde og bagatellisere dets oppførsel.

Barn og unge som er aggressive mot jevnaldrende er en risikogruppe når det gjelder såkalt antisosial utvikling med blant annet kriminalitet og rusmisbruk senere i livet. Derfor er det viktig å forsøke å styre ham eller henne inn i mer sosialt akseptable baner.

Still deg positiv til et samarbeid med skolen og mobbeofferets foreldre.

Gjør det helt klart at du ser alvorlig på mobbingen og ikke vil godta slik atferd i fortsettelsen.

Sammen med barnet kan du komme frem til noen enkle regler for daglig omgang i familien. Når barnet følger reglene, bør det få mye ros. Bryter det reglene, er det viktig at dette får en eller annen negativ konsekvens.

Prøv å tilbringe mer tid sammen med barnet og skaff deg god kjennskap til hvem barnet er sammen med og hva det driver med.

Kanskje kan du hjelpe barnet ditt til å bruke energien og dominansbehovet sitt på en mer konstruktiv måte, for eksempel innen idrett.

Mulige tegn på at en elev er mobbet digitalt er for eksempel at eleven:

• er synlig opprørt eller sint under eller etter bruk av internett eller mobiltelefon.
• trekker seg tilbake fra venner eller aktiviteter.
• får dårligere prestasjoner på skolen.
• unngår skolen.
• virker deprimert eller trist.

(Se også Olweus' bok Mobbing i skolen: Hva vi vet og hva vi kan gjøre, 1992, sidene 49-52. Som nevnt ovenfor, er en stor andel av elever som blir mobbet digitalt, også mobbet på tradisjonell måte.)

Selv om frykten for digital mobbing er sterkt overdrevet (Olerus, 2010), må digital mobbing tas alvorlig og vies betydelig oppmerksomhet. Å ha kunnskap om hva digital mobbing er og hva det innebærer, er nødvendig. Det er meningsfullt og nyttig at skoler, foreldre og elever har tilgang til regler og råd angående bruk av digitale medier.

De deler av Olweusprogrammet som brukes i arbeidet mot tradisjonelle former for mobbing vil med stor sannsynlighet også redusere forekomsten av digital mobbing. Flere av disse metodene og teknikkene vil kunne være til stor nytte i arbeidet mot digital mobbing. Men det er også viktig å innføre tiltak med særlig fokus på digital mobbing.

• Lagre bevis. Skriv ut kopier av meldinger og nettsider. Bruk funksjonen som tillater å lagre meldinger.
• Første gang barnet blir trakassert på internett, og hvis tilfellet ikke virker alvorlig, kan en ignorere, slette eller blokkere avsenderen. Direkte meldinger, e-post og mobiltelefoner har vanligvis en funksjon som gjør at du kan blokkere andre brukere.
• Hvis det blir opprettet en falsk eller fornærmende profil rettet mot ditt barn på en sosial nettside, rapporter dette til nettsiden. Lenken for å rapportere digital mobbing eller falske profiler, kan ofte bli funnet under hjelpfunksjonen på siden. Pass på at du kopierer lenken (adressen til nettsiden) for å kunne rapportere om dette senere.
• Før et visst tilsyn med ditt barns bruk av internett. Sett opp varslinger på Google eller søk av og til etter ditt barns navn på forskjellige søkemotorer.
• Ta kontakt med skolen for å få oppklart hvem som er avsender av den negative informasjonen. Du bør kunne forvente at skolen tar en slik henvendelse alvorlig. Følg også opp og prøv å finne ut om barnet ditt også blir mobbet på tradisjonell måte på skolen.
• Rapporter den digitale mobbingen til politiet hvis den inneholder trusler, trakassering eller seksuell utnytting.
• Hvis ditt barn viser tegn på følelsesmessig stress som sorg, smerte, fortvilelse eller har tanker om selvskading, må du søke hjelp øyeblikkelig.

Opplæringsloven kapittel 9a pålegger skolen å drive et kontinuerlig arbeid for å sikre at skolemiljøet fremmer elevenes helse og trygghet.

Utdanningsdirektoratet har laget en brosjyre med informasjon til elever og foreldre om § 9a i opplæringsloven, om hvilke rettigheter elever og foreldre har, og om hvordan en kan gå fram for å gi beskjed om, eventuelt klage på, forhold ved skolemiljøet som en ikke er fornøyd med.

• Gjennomfør undersøkelser og observasjoner for å skaffe informasjon - få hjelp av dine kolleger.
• Ha samtaler med de involverte elevene for å skaffe informasjon og gi støtte til den utsatte eleven.
• Samtal med de som er mistenkt for mobbing - snakk med en om gangen.
• Ha samtale med foreldrene til de involverte elevene - men ikke sammen.
• Foreta en konkluderende vurdering; var det mobbing eller var det annen ugrei atferd?

• Vær lyttende - kom ikke i forsvarsposisjon. Foreldre forstår at lærere ikke kan ha oversikt over alt som foregår på skolen.
• Gi foreldrene anerkjennelse for at de sier fra slik at skolen kan gjøre noe med situasjonen.
• Gi foreldrene klar beskjed om hva som kommer til å skje videre - og at det blir tatt tak i saken umiddelbart.
• Gjelder henvendelsen en elev i en annen klasse- gi umiddelbart beskjed til kontaktlærer.

• Stopp mobbingen!
• Gi støtte til eleven som blir mobbet!
• Sett navn på det som skjer - bruk begrepet mobbing. Henvis til de fire mobbereglene. Anvend sanksjoner mot mobberen dersom det er nødvendig
• Følg opp saken til mobbingen opphører. Hvis du ikke klarer å løse saken; bruk PPT eller annen ekstern ekspertise
• Informer skolens ledelse - sammen skal dere planlegge for ivaretakelse av delpliktene
• Utform aktivitetsplan (se mer på system for kvalitetssikring, SKS)

• Utarbeide klare retningslinjer for bruk av mobiltelefon, skolens datamaskiner og internett.
• Skolens personale, elevene og deres foreldre må få opplæring i ”nettikett”, det vil si hvordan man oppfører seg eller bør oppføre seg på internett. Nyttig informasjon finnes på http://www.dubestemmer.no/ og http://www.barnevakten.no/
• Bruke tid og kompetanse på å oppklare rapporterte tilfeller av digital mobbing. I de aller fleste tilfeller er det fullt mulig å finne ut hvem som er avsender av den negative informasjonen. Skolen (eller kommunen) må sørge for at minst én person blant personalet tilegner seg den nødvendige teknologiske kompetansen og kan bistå med oppklaringsarbeidet. Når ett eller flere tilfeller av digital mobbing så er blitt oppklart, må resultatet kommuniseres klart og tydelig (men anonymt) til elevene slik at de blir informert om den økte risikoen for å "bli tatt". Dette er antakelig det enkleste og mest effektive en skole kan gjøre for å redusere nivået av digital mobbing ytterligere (Olweus, 2010).
• Arbeide systematisk, langsiktig og forskningsbasert med alle former for mobbing ved å innføre et tiltaksprogram med dokumenterte effekter som Olweus-programmet (Olweus, 1992; Olweus & Limber, 2010).
• I tilfeller av alvorlig digital mobbing med trusler, hatsider eller annet lovstridig innhold, skal politiet kontaktes.

• Hjelp den eleven som blir mobbet. Den beste måten å hjelpe på er å fortelle om mobbingen til en voksen. Det kan være kontaktlæreren din, en annen lærer eller foreldrene dine.
• Når mobbing skjer er det en helt spesiell situasjon som kan være direkte skadelig for den eleven mobbingen går ut over. Husk derfor at det å fortelle om mobbingen innebærer å ta vare på og hjelpe et annet menneske - det handler ikke om å sladre.
• Vær oppmerksom på at i slike situasjoner kan de som mobber forsøke å hindre deg i å si ifra.

• "Oppfør deg på nett og mobil mot andre slik som du ønsker at de skal oppføre seg mot deg". Bidra til å skape en positiv stemning ved å sende vennlige eller morsomme meldinger og unngå nedlatende og respektløs behandling av andre.
• Elevene må få opplæring i hvordan Olweusprogrammets fire generelle antimobbe-regler (eventuelt litt modifisert) kan og bør brukes i forbindelse med digital mobbing: 1) Vi mobber ikke på vår skole. 2) Vi prøver å hjelpe elever som blir mobbet. 3) Vi er også sammen med elever som lett blir alene. 4) Hvis vi vet at en elev blir mobbet, skal vi fortelle det til klassestyreren (eller annen voksen på skolen) og en voksen hjemme.
• Ikke svar på negativ digital informasjon – ignorer den!
• Blokker de som gjentatte ganger sender deg negative meldinger.
• Slett negative meldinger eller kommentarer, men pass på at du lagrer en kopi som bevis.
• Før logg over alle tilfellene av digital mobbing som du har blitt utsatt for. Dette vil hjelpe deg når du skal fortelle om mobbingen du har blitt utsatt for.
• Hvis den digitale mobbingen inneholder trusler om vold, seksuell utnytting eller trakassering, må du raskt si ifra om dette. Fortell en voksen på skolen og en voksen hjemme, eventuelt politiet.

• Fortell en voksen. Det kan være kontaktlæreren din, en annen lærer eller foreldrene dine. Selv om du forteller en venn at du selv eller noen andre blir mobbet, er dette ikke nok. Du må fortelle til en voksen!
• Hvis du ikke får hjelp fra den du forteller til, må du ikke gi opp. Da må du fortelle det til en annen voksen. Husk at det ikke er alle voksne som vet hva mobbing er og hvordan de skal gripe inn for å stoppe mobbing.
• Be den voksne om å sørge for at mobbingen må opphøre umiddelbart.

• Stopp mobbingen– du skader andre mennesker når du mobber dem!
• Det er ikke deg det er noe galt med – men handlingene dine! Ved å mobbe andre skader du også deg selv. Det er større sannsynlighet for at du får problemer senere i livet dersom du mobber.
• Tenk gjennom hva du gjør og sett deg inn i situasjonen til den du mobber- hvordan ville du reagert hvis noen hadde mobbet deg?
• For å få hjelp til å slutte å mobbe, må du søke hjelp og støtte hos en voksen. Det kan være kontaktlæreren din, en annen lærer, foreldrene dine eller en annen voksen du stoler på.

Kowalski, R., Limber, S., & Agatston, P. (2008). Cyber Bullying: Bullying in the digital age. Malden, MA. Wiley-Blackwell.

Olweus, D (1992). Mobbing i skolen - hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo:Universitetsforlaget.

Olweus, D. (1999). Sweden. In P.K. Smith, Y. Morita, J. Junger-Tas, D. Olweus, R. Catalano, & P. Slee (Eds), The nature of school bullying: A cross-national perspective (pp.7-27). London, UK: Routledge.

Olweus, D. (2010). Frykten for digital mobbing blant elever er sterkt overdrevet. Manuskript.

Olweus, D. & Limber, S.P. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program: Implementation and evaluation over two decades. In S. R. Jimerson, S. M. Swearer, & D. L. Espelage (Eds.), Handbook of bullying in schools: An international perspective (pp. 377-401). New York: Routledge.

Willard, N. (2006). A Parents Guide to Cyber Bullying, Eugene, OR: Center for Safe and Responsible Internet Use.