Råd mot mobbing

Det er viktig å snakke med barnet og ta kontakt med skolen hvis du mistenker at barnet ditt blir mobbet. Det er ikke sikkert at barnet ditt vil fortelle det hjemme dersom det skjer mobbing, og heller ikke at skolen har oppdaget alle situasjoner. Likefullt vil det hjelpe barnet om du som foresatt er raske med å melde fra dersom du har en mistanke om mobbing. Når skolen får en slik melding, skal de undersøke nærmere. Det er viktig å huske at skolen, med rektor som ansvarlig, skal ha kompetanse på den type undersøkelser som trengs ved mistanke om mobbing. De skal kunne trygge barnet ditt i alle fasene av en slik undersøkelse og samarbeide med deg som foresatt og med barna som er involvert. Foreldre kjenner sine barn best, og din observasjon er viktig. Enhver endring i barnets atferd kan gjøre deg som foresatt bekymret. Ved mistanke om mobbing er det viktig å være klar over at barnet i noen tilfeller kan iallfall delvis skylde på seg selv for mobbingen. Det kan være både psykiske endringer hos barnet og mer direkte fysiske tegn på at mobbing som skjer. Vær oppmerksom på følgende tegn:

• Barnet virker ulykkelig, deprimert, har humørsvingninger eller har plutselige utbrudd av irritasjon eller sinne.
• Barnet virker redd eller viser uvilje mot å gå på skolen.
• Barnet har dårlig appetitt, hodepine eller vondt i magen.

• Barnet kommer hjem med ødelagte klær eller mangler ting uten forklaring.
• Barnet har blåmerker, skader eller skrammer uten troverdig forklaring på hvordan det har oppstått.
• Barnet unngår å ta med venner hjem eller er sjelden sammen med andre etter skoletid.
• Barnet velger en «ulogisk» vei til og fra skolen.
• Barnet mister interesse for skolen og mottar dårligere vurderinger i fag.
• Barnet har urolig nattesøvn med mareritt og gråter kanskje i søvne.
• Barnet stjeler eller ber om ekstra penger.

• Ta kontakt med skolen. Skolen har en lovfestet plikt til å sikre at elevene har et inkluderende, trygt og godt skolemiljø, noe som innebærer å forebygge og stoppe mobbing (opplæringsloven § 12). Skole og hjem må samarbeide for å stoppe mobbingen, og det skal lages en plan for hvordan dette skal gjøres. Rektor har ansvaret, og sammen med kontaktlærer og andre voksne på skolen skal de følge opp. Samtidig kan annen tverrfaglig tjeneste bidra, f.eks. helsesykepleier og PPT.

• For å få en god dialog med skolen, kan det være nyttig å notere konkrete hendelser som har vekket bekymring, gjerne tidspunkt, involverte personer og hva som skjedde. Dette kan gjøre det lettere å formidle ditt barns opplevelser og gi skolen et godt grunnlag for å følge opp saken på en god måte.
• Barnet kan ha blitt truet om mer mobbing eller annen hevn hvis det sier ifra. Noen kaller det da «sladring» eller «snitching». Dette er et alvorlig problem, og kan skape fryktkultur. Barn som blir mobbet trenger å høre at det er veldig bra at de voksne får vite om det som skjer. Når skolen og foreldre skal ordne opp i mobbeforhold, må de derfor sammen passe på slik at den mobbeutsatte får beskyttelse. Involver barnet i videre oppfølging slik at det opplever å ha kontroll og oversikt.
• Det er vanligvis ikke hensiktsmessig at foreldre kontakter foreldrene til den som utsetter andre for mobbing. Det er skolen som tar ansvar for oppfølgingen og vurderer hvilke tiltak som er best egnet i hver enkelt sak.
• Støtt barnet ditt med å bygge trygghet og selvfølelse ved å anerkjenne dets styrker og interesser. Å engasjere seg i aktiviteter som barnet liker, kan bidra til en følelse av mestring og trivsel. Det kan være positivt for barn å delta på sosiale arenaer som for eksempel i idrett-, musikk-, e-sport eller andre fritidsaktiviteter. Dette kan gi mulighet for nye vennskap og styrke trivselen.
• Hvis du som foreldre har en bekymring om barnets psykiske helse, kan du ta kontakt med hjelpeapparatet. Ved mistanke om selvskading eller selvmordstanker, må du øyeblikkelig søke hjelp. Mulige instanser kan være skolehelsetjeneste, fastlege og BUP.

Vær oppmerksom på at barn som opplever mobbing digitalt ofte er utsatt for direkte mobbing også. Men digital mobbing har økt de senere år, spesielt på mellomtrinnet (jfr. Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører). Ved digital mobbing kan foreldre være ekstra oppmerksomme på:

• Ta kontakt med skolen hvis barnet ditt opplever digital mobbing. Skolen skal ta en slik melding alvorlig. I slike tilfeller er det viktig at skolen får mulighet til å avdekke om barnet ditt også blir direkte/fysisk mobbet på skolen
• Følg med på og hvis interesse for barnets digitale liv. Dersom barnet blir plaget på nett, og hvis det ikke fremstår alvorlig, kan en begynne med å slette eller blokkere avsenderen. De fleste meldingsapper, e-post og mobiltelefoner har vanligvis funksjoner som lar deg ignorere, slette eller blokkere andre brukere.
• Få oversikt og lagre bevis. Hvis det fremstår som vedvarende og alvorlig trakassering, lagre gjerne bevis på at mobbingen foregår. Ta vare på eller skriv ut kopier av meldinger og nettsider.
• Hvis det blir opprettet en falsk eller krenkende profil rettet mot ditt barn på en sosial plattform, rapporter dette til ansvarlige for plattformen. Informasjon om å rapportere digital mobbing eller falske profiler, finnes ofte i hjelpfunksjonen på siden. Kopier lenken for å kunne rapportere om dette senere. Lagre gjerne skjermbilder for å dokumentere hva som har skjedd.
• Rapporter den digitale mobbingen til politiet hvis den inneholder alvorlige trusler, trakassering eller seksuell utnytting.
• Som ved andre typer mobbing bør du oppsøke profesjonell hjelp dersom barnet ditt viser tegn på følelsesmessig stress som sorg, smerte, fortvilelse eller har tanker om selvskading.

Ressurser:

Råd og tips: Dette gjør du om du utsettes for netthat | Medietilsynet

Forebygge digitale krenkelser | udir.no

Kvar går grensa? - Politiet.no

NettOpp | UiT

Slettmeg hjem - Slettmeg.no

Barn og unge som viser aggressiv atferd og mobber andre, kan selv utvikle utfordringer som kan prege dem også senere i livet. Tidlig innsats og trygge voksne kan bidra til å gi barn gode utviklingsmuligheter, og barnet trenger de voksnes hjelp for å få til den positive sosiale samhandlingen med sine jevnaldrende.

• Et konstruktivt samarbeid med skole og eventuelt andre foreldre kan være en viktig del av å løse situasjonen. Saklig og respektfull dialog, med rom for hverandres opplevelser kan være en god start.
• Overfor barnet bør du være tydelig på at du ser alvorlig på mobbingen og ikke vil godta slik atferd. Noen barn trenger mer hjelp til å forstå sammenhengen mellom handlinger og konsekvenser for å utvikle ansvarlighet, selvregulering og sosiale ferdigheter. Forutsigbarhet er en viktig faktor her, og når barnet vet hva som skjer dersom en regel brytes, kan usikkerhet og frustrasjon reduseres. Ros og positiv oppmerksomhet kan styrke barnets motivasjon og selvfølelse.
• Dersom skole eller hjemmet har utfordringer knyttet til barns atferd, kan det være nyttig å søke råd hos fagpersoner som helsesykepleier, PPT eller familievernkontoret.
• Å tilbringe tid sammen med barnet kan gi deg verdifull innsikt i hvem barnet er sammen med og hva det driver med. God kjennskap til barnets sosiale miljø og interesser, kan gjøre det lettere å støtte barnet ditt i situasjoner der de må endre strategier i det sosiale samspillet. Noen barn bruker sine lederegenskaper og negativ dominans på en måte som er uheldig eller skadelig for andre. Denne atferden må korrigeres av voksne som er tydelig på å sette grenser, og gjør det på en varm og omsorgsfull måte (autoritative voksne). Barn som naturlig inntar en lederrolle, vil få det bedre i sine sosiale relasjoner om de kombinerer sine lederegenskaper med empati og prososiale ferdigheter.

Følg aktivitetsplikten i opplæringsloven, og husk dokumentasjon og konkrete avtaler for oppfølging. Skolen har et ansvar for å sikre at elevene har det trygt og godt, men som lærer bør du ikke ha ansvaret alene. Skolens ledelse skal holdes orientert og kan bistå i arbeidet, og andre ressurspersoner på skolen eller i de tverrfaglige tjenestene kan også hjelpe deg. Om du har mistanke om mobbing blant elevene kan du:

• Gjennomfør systematiske undersøkelser og observasjoner for å skaffe informasjon - få hjelp av dine kolleger.
• Ha samtaler med de involverte elevene for å skaffe informasjon og gi støtte til den mobbeutsatte eleven.
• Samtal med dem som er mistenkt for å utsette andre for mobbing, og snakk med én om gangen.
• Ha samtale med foreldrene til de involverte elevene, men ikke organiser slike samtaler samlet (uten at dette er vurdert sammen med f.eks. rektor som en god tilnærming).
• Foreta en konkluderende vurdering; var det mobbing eller var det annen ugrei atferd? Hva betyr dette for videre tiltak? Hvordan skal eventuelt en aktivitetsplan se ut?

• Vær lyttende og saklig, og gå ikke i forsvarsposisjon. Foreldre forstår som oftest at lærere ikke kan ha oversikt over alt som foregår på skolen.
• Gi foreldrene anerkjennelse for at de sier fra slik at skolen kan gjøre noe med situasjonen. Gi foreldrene informasjon om at du vil varsle rektor og at skolen vil følge opp saken. Det vil også være viktig for videre dialog at du er konkret på når neste kontakt skal være mellom foreldre og skole. Skal dere avtale et møte i løpet av de nærmeste dagene, eller kommer du til å ringe dem igjen i morgen?
• Avklar forventninger – selv om foreldre melder fra betyr det ikke nødvendigvis at skolen har informasjonsplikt i alle deler av den videre saksgangen. Foreldre kan for eksempel ikke kreve å få vite hvilke tiltak dere som skole gjør overfor et annet barn.
• Gjelder henvendelsen en elev i en annen klasse enn den du har ansvar i, gi umiddelbart beskjed til skoleledelse og kontaktlærer i klassen til eleven det gjelder.

• Stopp mobbingen umiddelbart! Grip inn og marker tydelig at mobbing ikke er akseptabelt.
• Gi støtte til den som er utsatt for mobbing, og sikre at barnet får oppfølging etter behov.
• Sett navn på det som skjer - bruk begrepet mobbing når situasjonen tilsier det. Anvend konsekvenser overfor de som har utøvet mobbingen dersom det er nødvendig, og sikre at de eller den eleven også får oppfølging videre.
• Informer skolens ledelse og planlegg videre tiltak som ivaretar delpliktene i opplæringsloven kapittel 12.
• Utform utkast til aktivitetsplan, og samarbeid med eleven og foreldre om innholdet. Det er lurt også å ha et samarbeid med skoleledelsen eller andre ressurspersoner slik at flere kan sikre at aktivitetsplanen oppfyller lovkravene.
• På lengre sikt, etter at aktivitetsplanen er avsluttet og det er enighet om at mobbing ikke lenger skjer, kan den utsatte eleven trenge at du som lærer er ekstra våken for den sårbarheten mobbeutsatte lever med. Elever som utsetter andre for mobbing kan også trenge langsiktig hjelp til å endre sine sosiale strategier i samspillet med andre.
• Bruk helsesykepleier, PPT eller annen ekspertise ved behov. Dette kan være aktuelt både i arbeidet med en aktiv sak og i utforming av aktivitetsplan, men også for å ivareta langtidsoppfølging.

Skolen er gjennom opplæringsloven pålagt å sikre at elevene har et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Det innebærer også fravær av mobbing. Det kan være krevende for skolen å oppdage og håndtere mobbing, men vi vet at med systematisk og langsiktig forebyggingsarbeid kan tallene på mobbing gå ned. Vi vet også at en kollektiv autoritativ voksenstil er til beste for elevene, og de voksne bør jevnlig tematisere hva dette innebærer og øve på hvordan det skal se ut i praksis.

I Olweusprogrammet anbefaler vi at det jevnlig brukes utviklingstid/fellestid på skolen til kompetanseheving på sentrale emner relatert til skolemiljø. Det er også viktig at elevene inkluderes i arbeidet og at lærerne aktivt jobber med sosial læring i fag, som del av de tverrfaglige emnene og overordnet del av læreplanverket. Videre må skolen vektlegge kvalitet på inspeksjon i friminuttene, for undersøkelser viser at det er her mye av mobbingen skjer. Vi anbefaler også å jevnlig spørre elevene om vennskap, trivsel og mobbing på skolen, og anvende tilbakemeldingen til praksisjusteringer på skolen (Olweusundersøkelsen). Som del av skolens systematiske skolemiljøarbeid må også skole-hjem-samarbeid vektlegges. Les eventuelt mer på «Om programmet».

Som for annen type mobbing er digital mobbing alvorlig og kan være skadelig. Ofte blir elever som mobbes digitalt også utsatt for direkte eller «tradisjonell» mobbing i tillegg. Derfor er flere av kjennetegnene like for det å bli utsatt for mobbing digitalt som for annen type mobbing. Men man kan være spesielt oppmerksom på om elevene blir synlig trist, sint eller opprørt under eller etter bruk av digitale enheter (se også «For foreldre» og «Hvordan oppdager du at barnet blir utsatt for mobbing?»).

Skolen bør også når det gjelder digital mobbing arbeide forebyggende og med kompetanseheving i personalet, samtidig med målrettet arbeid ut mot elevene. Vi anbefaler å utarbeide klare retningslinjer for bruk av mobiltelefon, skolens digitale enheter og internett. Foreldre bør involveres i hvilke avtaler som skal gjøres rundt barnas digitale liv, og det er best om dette skjer mens barna fortsatt er på de laveste klassetrinnene. Ulikt fagstoff og ressurser kan være aktuelle å ta i bruk, både som del av kompetanseheving for skoleansatte, men også i foreldresamarbeidet (se også «For foreldre» og «Hva kan foreldre gjøre med tanke på digital mobbing?»). Når skolen arbeider med elevenes digitale ferdigheter inngår gjerne «nettvett» mer generelt som tema, men her kan også ansvarlig sosial samhandling i det digitale tematiseres.

Hjelp elever som blir mobbet. Den beste måten å hjelpe på er å fortelle om mobbingen til en voksen. Det kan være kontaktlæreren din, en annen voksen på skolen eller foreldrene dine.

Når mobbing skjer er det en helt spesiell situasjon som kan være direkte skadelig for den eleven mobbingen går ut over. Å si ifra om mobbing er å hjelpe og støtte en person som har det vanskelig. Det er ikke sladring eller snitching – det er å vise omsorg og bry seg om andre.

Vær oppmerksom på at i slike situasjoner kan de som mobber forsøke å hindre deg i å si ifra. Da er det ekstra viktig at du sier ifra til en voksen du stoler på, som kan gi deg støtte og hjelp.

Når du ser mobbing er det også viktig at du prøver å ta avstand fra det som skjer. Det er ikke sikkert du kan bryte inn og selv stoppe det, men kanskje du f.eks. kan la være å le hvis den som mobber forsøker å latterliggjøre en annen? Eller på annen måte vise at du ikke synes det som skjer er greit?

"Oppfør deg på nett og mobil mot andre slik som du ønsker at de skal oppføre seg mot deg". Bidra til å skape en positiv stemning ved å sende vennlige eller morsomme meldinger og unngå nedlatende og respektløs behandling av andre. På appen Nettopp kan du lese mer om digital mobbing og hva du kan gjøre.

Noen tips om du opplever digital mobbing:

• Si ifra til en voksen!
• Ikke svar på negativ digital informasjon – ignorer den!
• Blokker de som gjentatte ganger sender deg negative meldinger.
• Slett negative meldinger eller kommentarer, men pass på at du lagrer en kopi som bevis.
• Før logg eller ta skjermbilde av alle tilfellene av digital mobbing som du har blitt utsatt for. Dette vil hjelpe deg når du skal fortelle om mobbingen du har blitt utsatt for.
• Hvis den digitale mobbingen inneholder trusler om vold, seksuell utnytting eller trakassering, må du raskt si ifra om dette. Fortell en voksen på skolen og en voksen hjemme, eventuelt politiet.

Fortell til en voksen. Det kan være en voksen du stoler på som kontaktlæreren din, en annen lærer eller foreldrene dine. Selv om du forteller en venn at du selv eller noen andre blir mobbet, er dette ikke nok. Du må fortelle til en voksen!

Hvis du ikke får hjelp fra den du forteller til, må du ikke gi opp. Da må du fortelle det til en annen voksen. Ikke alle voksne vet hva mobbing er og hvordan de skal gripe inn for å stoppe mobbing. Men de voksne på skolen skal hjelpe deg slik at mobbingen stopper.

Stopp mobbingen – du skader andre mennesker når du mobber dem!

Det er ikke deg det er noe galt med – men handlingene dine! Ved å mobbe andre skader du også deg selv. Det er større sannsynlighet for at du får problemer senere i livet dersom du mobber.

Tenk gjennom hva du gjør, hvorfor du gjør det og sett deg inn i situasjonen til den du mobber- hvordan ville du reagert hvis noen hadde mobbet deg?

De voksne kan hjelpe også de barna som mobber andre. Snakk med noen du stoler på, hjemme eller på skolen.

Kowalski, R., Limber, S., & Agatston, P. (2008). Cyber Bullying: Bullying in the digital age. Malden, MA. Wiley-Blackwell.

Olweus, D (1992). Mobbing i skolen - hva vi vet og hva vi kan gjøre. Oslo: Universitetsforlaget.

Olweus, D. (1999). Sweden. In P.K. Smith, Y. Morita, J. Junger-Tas, D. Olweus, R. Catalano, & P. Slee (Eds), The nature of school bullying: A cross-national perspective (pp.7-27). London, UK: Routledge.

Olweus, D. (2010). Frykten for digital mobbing blant elever er sterkt overdrevet. Manuskript.

Olweus, D. & Limber, S.P. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program: Implementation and evaluation over two decades. In S. R. Jimerson, S. M. Swearer, & D. L. Espelage (Eds.), Handbook of bullying in schools: An international perspective (pp. 377-401). New York: Routledge.

Utdanningsdirektoratet. (2025). Elevundersøkelsen – mobbing 5. til 10. trinn. Hentet fra: Elevundersøkelsen – mobbing 5. til 10. trinn, sortert etter spørsmål | udir.no

Willard, N. (2006). A Parents Guide to Cyber Bullying, Eugene, OR: Center for Safe and Responsible Internet Use.