Råd til voksne fra unge i fosterhjem

Forskerne spurte unge i fosterhjem om hvilke råd de vil gi til voksne som skal hjelpe unge i fosterhjem, og basert på dette ble det identifisert 4 overordnede tema barna var opptatt av: La oss delta, bygg tillitsfulle relasjoner, følg oss godt opp, gi oss tilhørighet.

Basert på et åpent spørsmål i survey fra prosjektet Ung i fosterhjem har forskerne fått 178 svar fra barn og unge i fosterhjem: hvilke råd vil du vil gi til de voksne som hjelper barn i fosterhjem? (for eksempel barnevern, PPT eller BUP).

Svarene kommer fra barn og unge som har bodd i fosterhjem i alt fra 1 til 18 år, der snittiden er 6,6 år. Det er like mange gutter og jenter som har svart, og 15 % bor i slektsfosterhjem.

Det var stor variasjon i svarene, alt fra 3 ord til 200 ord. Jo eldre ungdommene var, jo lengre svar ga de. Det mest dominerende temaet falt inn under deltakelse. Minst 25% av svarene berørte aspekter av det, og de korteste svarene omhandlet veldig ofte det.

- Barn og unge i fosterhjem har jo ofte mange flere voksne i livet sitt, som har en mening om hverdagen deres og valgene de skal ta, sier forsker Marte Knag Fylkesnes.

Forskningen er publisert i The British Journal of Social Work av forskere fra NORCE, RKBU Vest og UiB, og er forfattet av Marte Knag Fylkesnes, Marit Larsen, Karen Havnen, Øivin Christiansen og Stine Lehmann.

Nedenfor kan du lese noen av de utvalgte svarene som forskerne fikk.

1. La oss delta

Ta vårt perspektiv

“Ta seg god tid og virkelig sette seg inn i personens tanker og følelser”.

“Prøv å se på ting gjennom "fosterbarnet sine øyne", prøv og forstå hvordan fosterbarnet ser på ting (fordi det kan være forskjellig fra hvordan "du" ser på ting)”.

“Hvis du ser at ungdommen er nedfor, alltid spør hva det er. Om de ikke vil si det, fortsett å spør. Bare la de få en pause før du spør igjen”.

La oss få innflytelse

“Barnevernet burde høre på når vi sier at vi ikke trives i fosterhjemmet og vil bytte fosterhjem”.

“At dere hører meningene til unge og tar dem i betraktning”

“Se barnas side av saken, og tør å stole på det. Det er mange som ikke tror på barna fordi fosterforeldrene sier noe annet. Men veldig ofte forteller barna det som er sant”.

La oss bestemme (hverdagslivet og beslutninger)

“La dem gjøre som de vil. Vi er smartere enn dere tror”

“Å være kontrollerende kan være bra. Men det er ikke nødvendig å være for kontrollerende!”

2. Bygg tillitsfulle relasjoner

Vær tilgjengelig

“At saksbehandler kan prate oftere med meg”.

“Mindre møter”

“Kanskje lurt å ta med fosterbarnet ut på ting for å få snakket mer sammen om ting som ikke er så lett når man er hjemme i en hverdag”.

Vær ærlig

“Ikke la de føle seg utestengt eller at de får følelsen av at det blir skjult noe”.

Vær snill og humoristisk

“Vær snill og ha humor”.

“Ikke vær alt for kjærlig eller alvorlig med dem, ha humor også”.

3. Følg oss godt opp

Gi oss omsorg

“Gi dem masse omsorg”

“Vi trenger folk som faktisk bryr seg”

Tilpass oppfølgingen til den enkelte sitt behov

“Har alltid sagt til barnevernet at jeg ikke har lyst til å gi noen råd. Alle mennesker er forskjellige og trenger forskjellig hjelp”

“Se an situasjonen. For eksempel hadde jeg selv besøk av tilsynsfører åtte ganger i året, men dette har blitt kuttet ned pga. lite behov“.

Følg med - og følg opp

“Bedre oppfølging av skole og ting som kan være vanskelig”

“Til barnevernet: Ikke bare se etter hvordan barnet hadde det før. Sjekk hvordan de har det i fosterhjemmet også. […] Prøv å faktisk gjøre noe med det!!!”.

4. Gi oss tilhørighet

En god match

“Gi dem et fosterhjem med masse kjærlighet og der dere tror at den personen vil trives.

Få støtte og forståelse – den første tiden i fosterhjemmet”

Støtt den vanskelige overgangen

“Gi personen plass, da kommer barnet etterhvert. Da jJeg kom der jeg bor nå var, jeg var sinna på verden, stolte ikke på en sjel […]. Men jeg fikk plassen jeg trengte, det roet seg ned, fosterhjemmet forventa ikke så mye som alle rundt meg gjorde, fordi hun jeg bor hos visste at det var det jeg trengte. Jeg kom til henne sakte men sikkert, det tok meg en stund […] jeg er på en plass jeg elsker nå!”.

Bli behandlet som del av fosterfamilien

“At fosterfamilien (tante, onkel, bestemor og bestefar) må behandle deg likt som fostersøsknene. Ikke bli forskjellsbehandlet”

“Det er irriterende og hele tiden bli minnet på at du er fosterbarn”.

Støtt relasjonen til opprinnelsesfamilien

“Mine søsken betyr alt for meg og jeg har bare fått møte dem noen veldig få ganger i året og det har bare gjort alt mye verre for meg. Selv om det har hjulpet andre fosterbarn å ikke møte familien sin så mye, betyr det ikke at det har hjulpet meg”.

Konklusjoner

Utgangspunktet for å inkludere det åpne spørsmålet til de unge deltakerne var at de skulle få svare på sine egne premisser.

- 178 svar er et ganske stort antall, og man kan anta at de til sammen dekker veldig mange av temaene barn i fosterhjem er opptatt av når det gjelder oppfølgingen de får i fosterhjem, sier forsker Fylkesnes. Samtidig er detetviktig å ha i mente at ungdommene vi spurte om råd har bodd relativt lenge i sine fosterhjem . De gir også råd mens de bor i fosterhjem, ikke etter de har flyttet ut. Kanskje hadde unge med kortere tid i fosterhjem, eller etter utflytting, gitt noen andre råd.

Forskerne fra prosjektet forteller at det som handler om deltakelse er et omdreiningspunkt i svarene, fordi det er en forutsetning for tillit, tilpasset og god oppfølging og tilhørighet.

- Vi ser at ungdom i fosterhjem er opptatt av ulike ting. Noen er opptatt av å få omsorg og rammer, andre av å få bestemme selv. Oppfølging av barn i fosterhjem er dermed en komplisert balansekunst. Temaene vi har identifisert gir på mange måter et overblikk over tema som kan være viktige for unge, på ett eller flere tidspunkt av fosterhjemsforløpet, forteller Fylkesnes.