Samutvikling bidrar til riktig hjelp til rett tid

Utviklingsarbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap fra forskning, praksisfelt og brukere. Det er stort engasjement i siste innspurt av samutviklingen.

Prosjektet er initiert og finansiert av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) og utføres i et samarbeid mellom de tre kompetansesentrene Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU), Regionssenter for barn og unges psykiske helse - Øst og Sør (RBUP Øst og Sør), og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest (RKBU Vest). I første omgang omfatter utviklingsarbeidet målgruppene familier med barn i alderen 4-12 år og unge voksne som trenger ettervern.

Samutvikling som hovedstrategi

Samutvikling har vært en hovedstrategi i utviklingen av grunnmodellen. Ti barneverntjenester og flere bruker- og interesseorganisasjoner har vært med på å utforme og påvirke innholdet, som barneverntjenestene også har prøvd ut i praksis. Representantene fra brukerorganisasjonene har formidlet ønske om klare bestillinger til innspill, tydelige premisser og tilbakemelding om hvordan innspillene blir tatt hensyn til.

Forrige uke ble det gjennomført et oppsummeringsmøte for å gi konkrete tilbakemeldinger til barneverntjenestene og organisasjonene om hvordan innspillene er ivaretatt og innarbeidet. Innspillene gjelder barnevernets praksis for samarbeid med familier, barn og unge om hjelpetiltak, både kontaktetablering, kartlegging av styrker og behov, gode arbeidsprosesser, samt utvikling av nye verktøy og virkemidler i praksisen.

Tar i bruk visuelt materiell

- Ett viktig grep basert på innspill fra både organisasjoner og tjenester er en visualisering av materiell til bruk sammen med barn, ungdom og foreldre. Å innlede samarbeid med illustratør Stig Saxegaard har vært avgjørende for å få til dette, forteller Kristin Berg Nordahl, prosjektleder og forsker fra NUBU.

Nordahl forteller også at gjenkjennbare illustrasjoner er viktig for å sikre forståelse og bedre kommunikasjonen, og dermed øker muligheten for at de som trenger hjelpen skal kunne medvirke i prosessen med å velge riktig tiltak ut fra egen situasjon.

Fornøyde deltakere sier at de kjenner igjen sine egne innspill i resultatet. Slike tilbakemeldinger tyder på at innspillene i samutviklingen er godt ivaretatt. Eksempler på dette er hvordan samisk kultur har blitt tatt inn i kartleggingsverktøyet for familier med barn 4-12 år og i de illustrerte samtalekortene utviklet for ungdom.

Engasjementet blant deltakerne var også stort da de avslutningsvis ble bedt om å komme med gode råd om hva som må til for at flere barneverntjenester skal kunne ta innholdet i bruk i framtiden.

Begeistring for valg av samarbeidsform

Organisasjonene og tjenestene uttrykte stor begeistring for samarbeidsformen og for resultatene en slik arbeidsmodell har gitt. Innspill som «Samutvikling er en anbefalt arbeidsform videre» og «Grunnmodellen er framtiden for tiltaksarbeidet i barneverntjenesten i Norge!» bekrefter inntrykket av at samutvikling er en metode det bør satses mer på i utviklingen av gode tjenestetilbud for barn og unge.

Grunnmodellprosjektet har pågått siden starten av 2020, og forslaget til en Grunnmodell for hjelpetiltak for de prioriterte målgruppene skal leveres Bufdir til nyttår. Grunnmodellen en strukturert arbeidsmodell for barnevernets hjelpetiltaksarbeid som systematiserer det eksisterende arbeidet med hjelpetiltak, og som tilfører nye konkrete arbeidsmåter, verktøy og ferdigheter som blant annet skal bidra til mer likeverd i tjenestene og bedre samarbeid med barn, ungdom og familier.

Bufdir har initiert at de ønsker en videreføring av prosjektet med tilpasning av Grunnmodellen til de resterende målgruppene, familier med barn 0-3 år og ungdom 13-18 år. Detaljene omkring en slik videreføring er på nåværende tidspunkt ikke avklart.