Kartleggingsinstrumenter i Barn i Bergen og ung@hordaland-studien

I Barn i Bergen/ung@hordaland har vi benyttet en rekke spørreskjema for å innhente informasjon om psykisk helse, tjenestebruk, livsstil og familiesituasjon.

Spørreskjemaene er anerkjente for forskningsformål og for å kartlegge barn og unges psykiske helse både i Norge og internasjonalt. Noen spørreskjema er benyttet i alle rundene av undersøkelsen.

Ung@hordaland (4.runde av Barn i Bergen)

Alle som er med i forlengelsen av Barn i Bergen undersøkelsen har deltatt i ung@hordaland. I ung@hordaland svarte ungdommen selv på et spørreskjema, og foreldrene ble også invitert dersom ungdommene samtykket til det.

Følgende sentrale spørreskjema om psykisk helse og beskyttende faktorer var inkludert i ung@hordaland:

• Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ): SDQ (Goodman, 1997) er et spørreskjema som besvares av foreldre og barn/ungdom selv (når de er 11 år eller eldre). Spørreskjemaet består av spørsmål om psykisk helse, vennerelasjoner, og prososiale egenskaper. I tillegg er det fem spørsmål om hvordan vanskene påvirker den unges hverdagsliv hjemme, på skolen, med venner og på fritiden.
• Short Moods and Feelings Questionnaire (SMFQ): SMFQ er et spørreskjema som måler depresjonssymptomer. Består av 13 spørsmål.
• Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS): ASRS er utviklet av verdens helseorganisasjon (WHO) og måler ADHD-symptomer relatert til uoppmerksomhet og hyperaktivitet/impulsivitet. Består av 18 spørsmål.
• Screen for Child Anxiety Related Emotional Disorders (SCARED): Den forkortede versjonen av SCARED ble brukt i studien. SCARED måler angstsymptomer hos barn og ungdom. Består av 5 spørsmål.
• Youth Conduct Disorder instrument (YCD): YCD måler symptomer på atferdsvansker. Består av 8 spørsmål.
• OCD: Tvangssymptomer er målt ved 5 utsagn fra kliniske retningslinjer for tvangslidelse.
• Tics: Symptomer på tics er målt ved spørsmål basert på diagnosekriterier for tics. Består av 5 spørsmål.
• CRAFFT: CRAFFT måler problematiske konsekvenser av alkohol og stoffbruk. Består av 6 spørsmål.
• Perfectionism subscale of the Eating Disorder Inventory (EDI-P): EDI-P måler perfeksjonisme med spørsmål om overdrevne forventninger til prestasjoner. Består av 6 spørsmål.
• Eating Disorders Scale (EDS-5): EDS-5 måler symptomer på spiseforstyrrelser. Består av 5 spørsmål.
• Autism Symptom SElf-ReporT (ASSERT): ASSERT måler autismesymptomer. Består av 7 spørsmål.
• Resilience Scale for Adolescents (READ): READ måler beskyttende faktorer som er knyttet til positiv utvikling. Skjemaet dekker beskyttende faktorer i personen selv, i familien og sosialt. Består av 28 spørsmål.

Ungdommene ble også spurt om:

• Demografiske faktorer: deriblant kjønn, studieretning på videregående og foreldrenes utdanningsnivå.
• Søvn, som ble kartlagt ved informasjon om søvntid og søvnvansker (insomni).
• Selvskading
• Bruk av snus/røyk/alkohol/narkotika
• Helsetjenestebruk
• Mobbing
• Fysisk aktivitet
• Skjermtid
• Relasjoner: ungdommene ble spurt om hvem de bor med, om de har søsken, om nære venner, kjæreste, og seksualitet.
• Negative hendelser: ungdommene ble spurt om de hadde opplevd ulike negative hendelser tidligere i livet, som for eksempel ulykker eller vold, og om de ble rammet av 22.juli-terroren.
• Skolefungering: Ungdommene ble spurt om hvor mye fravær de hadde hatt det siste semesteret og årsaken til fravær. For de som samtykket til det, ble svarene fra ung@hordaland-undersøkelsen koblet til informasjon om karakterer og fravær fra VIGGO-databasen til Hordaland fylkeskommune.

Tidligere runder av Barn i Bergen

Noen av ungdommene som deltok i ung@hordaland undersøkelsen og som har vært bosatt i Bergen kommune har også vært med i tidligere runder av Barn i Bergen undersøkelsen.

I runde 1 svarte foreldre og lærer på spørreskjema om barnet, i runde 2 og 3 svarte også barnet/ungdommen på spørreskjema selv. Noen av skjemaene er brukt i flere runder av undersøkelsen, se oversikt over sentrale spørreskjema i tabell nederst på siden.

Sentrale spørreskjema om psykisk helse:

• SDQ ble benyttet i alle rundene av Barn i Bergen undersøkelsen, se beskrivelse over.
• The Development and Well-Being Assessment (DAWBA) er et diagnostisk intervju som kan benyttes som intervju eller fylles ut digitalt og som kan gi indikasjon på psykiatriske diagnoser.
• The Autism Spectrum Screening Questionnaire (ASSQ): ASSQ måler symptomer på autismespekterforstyrrelser. Består av 27 spørsmål.
• The Swanson, Nolan, and Pelham Questionnaire IV (SNAP-IV): SNAP-IV er et instrument som måler symptomer på ADHD. Består av 18 spørsmål.
• SPPA-R: Self-Perception profile for Adolescents – Revised (SPPA-R) ble brukt for å måle barnas selvoppfattelse innen områdene skolefaglig kompetanse, sosial aksept, atletisk kompetanse og fysisk utseende. Består av 25 spørsmål.
• Alabama Parenting Questionnaire (APQ): APQ måler ulike aspekter ved foreldrestil og spørsmålene om positiv og inkonsekvent foreldrestil ble inkludert. Består av 8 spørsmål.
• Foreldremonitorering: Spørsmålene handler om hvor mye foreldrene vet om hva ungdommen gjør, og hvem ungdommen er sammen med. Består av 6 spørsmål.
• Relasjon mellom foreldre og ungdom: Spørsmålene handler om positive og utfordrende sider ved forholdet mellom foreldre og ungdom. Består av 15 spørsmål.

I tillegg til spørreskjemaene om psykisk helse har foreldre svart på spørsmål om:

• Demografi
• Søvn
• Syn, hørsel
• BMI, pubertet og spisevansker i runde 2.
• Språk: angir om hovedspråket hjemme er norsk/ikke norsk.
• Lærevansker: foreldre og lærer har svar på spørsmål om lærevansker i runde 1, 2 og 3.
• Tjenestebruk: foreldre og lærer har svar på spørsmål om tjenestebruk i runde 1, 2 og 3.
• Barnets kompetanse på skolen og fritid, runde 2.
• Kronisk sykdom er rapportert av foreldre i runde 1, 2 og 3 og lærer i runde 1. Dette er omkodet til generelle, overordnede kategorier.

Runde 1, fase 2 og 3

I den første runden av Barn i Bergen undersøkelsen ble et underutvalg av foreldre invitert til fase 2 som bestod av et klinisk semistrukturert intervju (DAWBA, se beskrivelse over). På bakgrunn av denne kartleggingen ble 1) barn der det var mistanke om psykiske vansker og 2) barn hvor det ikke var slik mistanke og deres foreldre invitert inn til fase 3. Den bestod av grundig utredning av det enkelte barn som inkluderte psykologiske og medisinske vurderinger og et mer detaljert intervju med foreldrene og barna. Informasjonen fra fase 3 er ikke med i denne forlengelsen av Barn i Bergen og blir anonymisert ved prosjektslutt.

Runde 2, fase 2

I runde 2 ble alle foreldrene og lærere som deltok i fase 1 invitert til å delta i fase 2 som bestod av det diagnostiske intervjuet DAWBA.

Oversikt over sentrale kartleggingsskjema i Barn i Bergen undersøkelsen