Evaluering av Olweusprogrammet

Forskningsresultater Olweusprogrammet

Olweusprogrammet er solid forankret i forskningsbasert kunnskap og kan tilby skoler helhetlig kunnskap om og redskaper for å arbeide systematisk og målrettet over tid (Olweus & Breivik, 2017).

Det er gjennomført flere effektstudier av Olweusprogrammet i Norge, USA og i andre land

(e.g. Limber, Nation, Tracy, Melton & Flerx, 2004; Limber, Olweus, Wang, Masiello & Breivik, 2018; Olweus, 2004; Olweus & Limber, 2010; Olweus, Limber & Breivik, 2019) som viser at Olweusprogrammet lykkes med å redusere mobbing.

Resultatene fra flere metaanalyser tyde på at Olweusprogrammet er blant de programmene med størst effekt (Ttofi & Farrington, 2009; Gaffney, Farrington & Ttofi, 2019). Effekten har vært særlig stor i Norge hvor den relative reduksjonen i å bli mobbet varierer fra ca 30 til 50 prosent ett år etter innførelsen av programmet på barneskolen. Positive effekter har også blitt funnet på ungdomsskolen. I likhet med hva en har funnet for mobbetiltak mer generelt (Yeager, Fong, Lee & Espelage, 2015) har dog effektene vært noe mindre markant enn på barnetrinnet. (Olweus & Limber, 2010).

Kvaliteten på forskningen har blitt evaluert av flere uavhengige forskergrupper til å holde høy standard. I Norge var programmet f.eks. det eneste blant 25 skoleprogrammer som ble anbefalt uten reservasjoner til bruk i skolen ved en gjennomgang i 2000 (Rapport 2000). Olweusprogrammet har også fått positiv omtale i rapportene: «Forebyggende innsatser i skolen» (Nordahl et. al., 2006), «Bedre føre var» (Major et. al. 2011) og «Felles fokus» (Eriksen, Hegna & Bakken, 2014). Ungsinn har videre klassifisert Olweusprogrammet til å ha høyeste evidensnivå (5 – sterk dokumentasjon på effekt) (Havik & Ertesvåg, 2020).

Kommuner og skoler kan få informasjon og invitasjon til deltakelse ved å henvende seg til:

E-post: Olweusprogrammet@norceresearch.no

Norske evalueringsstudier

Den første evalueringen av Olweusprogrammet baserte seg på data fra ca. 2500 elever på 5. til 8. klasse­trinn fra 42 skoler i Bergen. Elevene ble fulgt over en periode på 2,5 år fra 1983 til 1985. Evalueringen viste en klar reduksjon i forekomsten av mobbing, i tillegg til positive effekter på flere andre områder (Olweus 1991, 1992, 1997).

Forekomsten av mobbing ble kraftig redusert – med ca. 50 % – i løpet to år etter innføring av programmet. Resultatene gjelder både for å bli mobbet direkte og indirekte, og for mobbing av andre elever. Reduksjonen gjelder både gutter og jenter, og alle klassetrinn. Positive resultater ble registrert både med selvrapporter fra elevene, med en form for kameratvurdering og i lærerrapporter.

Effektene var omtrent de samme, eller noe sterkere, etter to år enn etter ett år.

Andre positive resultater av Olweusprogrammet som ble funnet i denne evalueringen (Olweus 1991, 1992) Nedgang i antisosial atferd som tyveri, hærverk, alkoholbruk og skulk

Økning i elevenes skoletrivsel

Forbedring av det sosiale klimaet i klassene

Det er viktig å understreke at de positive resultatene er oppnådd i den aktive innføringsperioden på ca. 18 måneder.

Lignende resultater med gjennomsnittlig 30–50 % reduksjon av nivået av mobbing er senere registrert i fem andre store studier i Norge(Olweus, 1999, 2001b, 2004a, b og c, 2005; Olweus & Limber, 2010):

• en undersøkelse blant ca. 4000 elever i Bergen i 1997–98
• en undersøkelse blant ca. 1000 elever i Oslo-området i 1999–2000

• tre undersøkelser i perioden 2001–2003 blant mer enn 20 000 elever i 4.–7. klasse

Langtidsanalyser av skoler som på en eller annen måte har fortsatt å arbeide etter

Olweusprogrammet har videre vist at Olweusskolene har langt lavere nivå av mobbeproblemer enn landsgjennomsnittet opptil 8 år etter starten av innføringen av programmet (Olweus, Solberg og Breivik, 2020).

Basert på disse tallene har Dan Olweus (2010) anslått at:

• antall mobbeofre i Norge ville bli redusert med 15-20 000 elever på relativt kort tid om alle skoler gjennomførte programmet i overensstemmelse med intensjonene.
• livet er blitt vesentlig tryggere og bedre for flere tusen elever.

• det overvel­dende sannsynlig også er en betydelig innsparing av kostnader for samfunnet når det gjelder psykiske vansker og psykologisk/psykiatrisk behandling.

Samfunnskonsekvenser - hva skjer med de som blir mobbet og de som mobber? I de senere år er det publisert en rekke systematiske kunnskapsoversikter som viser at barn som utsettes for mobbing kan få psykiske vansker og eller psykiske lidelser (Reijntjes, Kamphuis, Prinzie & Telch, 2010; Ttofi et al., 2011a; Gini & Pozzoli, 2013; Kowalski, Giumetti, Schroeder & Lattanner, 2014). Elever som blir mobbet rapporterer også lavere selvtillit og større grad av ensomhet enn elever som ikke er innblandet i mobbing (e.g. Hawker & Boulton, 2000; Kowalski et al., 2014). Selvmordstanker, selvmordsforsøk, psykotiske symptomer og posttraumatisk stressymptomer er andre alvorlige eksempler på negative konsekvenser av å bli mobbet i oppveksten (Cunningham, Hoy & Shannon., 2016; Nielsen, Tangen, Idsøe, Mathiesen & Magerøy, 2015; Van Geel, Vedder & Tanilon, 2014b; se også Olweus & Breivik, 2014; Solberg, 2017).

Det finnes også en rekke studier som viser at det å bli mobbet kan få alvorlige

langtidsvirkninger senere i livet (Solberg, 2017). En metaanalyse basert på 29 forskjellige enkeltstudier har dokumentert at elever som ble mobbet i skolealder har en fordoblet risiko for depresjon og andre relaterte problem ved gjennomsnittlig syv års oppfølging (Ttofi et al., 2011a). I tråd med dette viser for eksempel resultatene fra en norsk doktoravhandling at ca. 50 prosent av voksne polikliniske pasienter som søkte eller var henvist til psykiatrisk behandling, hadde blitt mobbet som barn/ungdom (Fosse, 2006). Jo mer de hadde blitt mobbet, desto sterkere psykiatriske symptom.

Langtidsutviklingen for elever som mobber i skolealder er også negativ, men på en annen

måte enn for dem som er blitt utsatt for mobbing. En metaanalyse som omfatter 15

forskjellige langtidsstudier av elever som mobbet sine medelever, viser at sjansen for å

komme i konflikt med samfunnet senere i livet i form av kriminalitet og antisosiale problem er omtrent fordoblet for tidligere mobbere (Ttofi, Farrington, Lösel, & Loeber, 2011b). Som et eksempel på dette fulgte Dan Olweus opp en gruppe tidligere skolemobbere og deres klassekamerater, til sammen 800 gutter, opp i ung voksen alder (Olweus, 2011). Omtrent 55 % av guttene som mobbet andre i 7.–10. klasse var dømt for minst én kriminell handling ved fylte 24 år. 36 % av dem hadde tre eller flere dommer, mens tilsvarende tall var 10 % for elever som ikke mobbet andre i 7.–10. klasse. Som unge voksne hadde altså denne gruppen nesten fire ganger så høyt nivå av relativt alvorlig gjentagelseskriminalitet sammenlignet med jevnaldrende som ikke mobbet andre.

Elever med antisosial og regelbrytende atferd kan få problem senere i livet med alkohol og narkotika, med dårligere helse, ustabile og mindre framgangsrike arbeidsforhold, konfliktfylte partnerrelasjoner, flere skilsmisser samt overføring av antisosiale problemer til egne barn (Bardone et al., 1998; Moffitt, Caspi, Harrington, & Milne, 2002). Det er i høy grad deres utagerende, impulsive og regelbrytende atferd som fører dem i konflikt med samfunn og nærmiljø. Det er dokumentert at både elever som mobber og de som har blitt mobbet er «overforbrukere» av samfunnets helse- og sosialtjenester.

For å opprettholde effektene av tiltak over tid, er det vesentlig med en kontinuerlig satsing (men med mindre ressursinnsats). Tiltakene må forankres i skolen gjennom rutiner, regelverk og systemer (Kvalitetssikringssystemet), først og fremst med støtte fra skolens ledelse og ansatte, men også fra foreldre og elever.

Forhold som påvirker bruk av Olweusprogrammet

På skolenivå viste det seg at skoler med en åpen kommunikasjon mellom lærerne og en positiv holdning til forandring og nye tilnærmingsmåter, innførte mer av tiltaksprogrammet.

Kallestad og Olweus (2003) har undersøkt forhold som påvirker den enkelte lærers eller skoles bruk av Olweusprogrammet. Dette arbeidet viser at skoleledelsen har en sentral rolle som tilrettelegger for informasjon og kommunikasjon i lærerstaben.

Lærernes bruk av tiltak i egne klasser hadde sammenheng med:

• lærernes oppfatning av problemomfanget i egen klasse
• lærernes holdning til mobbing og plassering av ansvaret for å gjøre noe med slike problemer
• informasjon som lærerne hadde fått eller tilegnet seg om programmet

Referanser

Bardone, A. M., Moffitt, T. E., Caspi, A., Dickson, N., Stanton, W. R., & Silva, P. A. (1998). Adult physical health outcomes of adolescent girls with conduct disorder, depression, and anxiety. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 37(6), 594-601.

Cunningham, T., Hoy, K., & Shannon, C. (2016). Does childhood bullying lead to the development of psychotic symptoms? A meta-analysis and review of prospective studies. Psychosis, 8(1), 48-59.

Eriksen, I. M., Hegna, K., Bakken, A., & Lyng, S. T. (2014). Felles fokus- en studie av skolemiljøprogrammer i norsk skole. Oslo: NOVA.

Fosse, G.K. (2006). Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood. Doctoral thesis.Trondheim: NTNU.

Gaffney, H., Farrington, D. P., & Ttofi, M. M. (2019). Examining the effectiveness of school-bullying intervention programs globally: a meta-analysis. International Journal of Bullying Prevention, 1(1), 14-31.

Havik, T. & Ertesvåg, S. (2020). Kunnskapsoppsummering og klassifisering av tiltaket Olweus programmet (OBPP) – et skoleomfattende program mot mobbing og antisosial atferd (2. Utg). Ungsinn 1:3 Hentet fra: https://ungsinn.no/post_tiltak_arkiv/olweus-programmet-obpp-2-utg/

Hawker, D. S. J., & Boulton, M. J. (2000). Twenty years' research on peer victimization and psychosocial maladjustment: A meta-analytic review of cross-sectional studies. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 41(4), 441-455.

Kallestad, J.H. & Olweus, D. (2003): «Predicting teachers’ and schools’ implementation of the Olweus Bullying Prevention Program: A multilevel study.» Prevention and ­Treatment, 6, Article 21, s. 3–21

Kowalski, R. M., Giumetti, G. W., Schroeder, A. N., & Lattanner, M. R. (2014). Bullying in the digital age: a critical review and meta-analysis of cyberbullying research among youth. Psychological Bulletin, 140(4), 1073-1137.

Limber, Nation, Tracy, Melton, & Flerx (2004). Implementation of the Olweus Bullying Prevention Program in the Southeastern United States. In P. K. Smith, D. Pepler, & K. Rigby (Eds.), Bullying in schools: How successful can interventions be? (pp. 55-79). Cambridge, UK: Cambridge University Press.

Limber, S. P., Olweus, D., Wang, W., Masiello, M., & Breivik, K. (2018). Evaluation of the Olweus Bullying Prevention Program: A large scale study of US students in grades 3–11. Journal of School Psychology, 69, 56-72.

Major, E., Dalgard, O.S., Mathiesen. K.S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M. & Aarlil, L.E. (2011). Bedre føre var ... Psyklsk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger («Forebyggingsrapporten» Rapport 2011:1). Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Moffitt, T. E., Caspi, A., Harrington, H., & Milne, B. J. (2002). Males on the life-course-persistent and adolescence-limited antisocial pathways: Follow-up at age 26 years. Development and psychopathology, 14(01), 179-207.

Nielsen, M. B., Tangen, T., Idsoe, T., Matthiesen, S. B., & Mageroy, N. (2015). Post-traumatic stress disorder as a consequence of bullying at work and at school. A literature review and meta-analysis. Aggression and Violent Behavior, 21, 17-24.

Nordahl, T., Gravrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T. M. B. & Rørnes, K. (red.). (2006). Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

Olweus, D. (2001a, 2006): Olweus’ kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd: En lærerveiledning. RBUP Vest, Bergen

Olweus, D. (2001b): Antimobbingsprosjekt i Oslo-skoler med meget gode resultater. HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.

Olweus, D. (2002): Mobbing i skolen: Nye data om omfang og forandring over tid. HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen

Olweus, D. (2004a): Bullying at school: Prevalence estimation, a useful evaluation de­sign, and a new national initiative in Norway. Association for Child Psychology and Psychia­try Occasional Papers, No. 23, pp. 5–17

Olweus, D. (2004b): «The Olweus Bullying Prevention Program: Design and implemen­tation issues and a new national initiative in Norway.» I: Smith, P.K., Pepler, D. og Rigby, K. (red.): Bullying in schools: How successful can interventions be? Cambridge: University Press

Olweus, D. (2004c). Nye positive resultater med Olweus-programmet mot mobbing. HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.

Olweus, D. (2005). A useful evaluation design, and effects of the Olweus. Bullying Prevention Program. Psychology, Crime & Law, 11, 389-402.

Olweus, D. (2010). Verdien av å redusere og forebygge mobbing. I E. Befring, I. Frönes, M.-A. Sörlie (red.), Sårbare unge – nye perspektiver og tilnærminger (pp. 103-117). Oslo: Gyldendal Akademisk

Olweus, D. (2011). Bullying at school and later criminality: Findings from three Swedish community samples of males. Criminal Behaviour and Mental Health.

Olweus, D. & Limber, S.P. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program: Implementation and evaluation over two decades. In S. R. Jimerson, S. M. Swearer, & D. L. Espelage (Eds.), Handbook of bullying in schools: An international perspective (pp. 377-401). New York: Routledge.

Olweus, D., & Breivik, K. (2014). Plight of victims of school bullying. The opposite of well-being. In A. Ben-Arieh, F.Casas, I.Frønes, & J.E. Korbin (Eds) Handbook of child well-being, 2593-2626, Dordrecht: Springer

Olweus, D., Limber, S. P., & Breivik, K. (2019). Addressing specific forms of bullying: A large-scale evaluation of the Olweus bullying prevention program. International Journal of Bullying Prevention, 1(1), 70-84.

Olweus, D., Solberg, M. E., & Breivik, K. (2020). Long‐term school‐level effects of the Olweus Bullying Prevention Program (OBPP). Scandinavian journal of psychology, 61(1), 108-116.

Rapport 2000 (2000): Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kom­petanse. Oslo: Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet.

Reijntjes, A., Kamphuis, J. H., Prinzie, P., & Telch, M. J. (2010). Peer victimization and internalizing problems in children: a meta-analysis of longitudinal studies. Child Abuse & Neglect, 34(4), 244-252.

Solberg, M. E. (2017). Den psykiske helsen til barn og unge som blir mobbet. I Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.

Ttofi, M.M. og Farrington, D.P. (2009). What works in preventing bullying: Effective elements of anti-bullying programmes. Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 1, 13-24.

Ttofi, M. M., Farrington, D. P., Losel, F., & Loeber, R. (2011a). Do the victims of school bullies tend to become depressed later in life? A systematic review and meta-analysis of longitudinal studies. Journal of Aggression, Conflict and Peace Research, 3(2), 63-73.

Ttofi, M. M., Farrington, D. P., Lösel, F., & Loeber, R. (2011b). The predictive efficiency of school bullying versus later offending: A systematic/meta-analytic review of longitudinal studies. Criminal Behaviour and Mental Health, 21(2), 80-89.

Van Geel, M., Vedder, P., & Tanilon, J. (2014). Relationship between peer victimization, cyberbullying, and suicide in children and adolescents: a meta-analysis. JAMA pediatrics, 168(5), 435- 442.

Yeager, D. S., Fong, C. J., Lee, H. Y., & Espelage, D. L. (2015). Declines in efficacy of anti-bullying programs among older adolescents: Theory and a three-level meta-analysis. Journal of applied developmental psychology, 37, 36-51.